tirsdag 21. februar 2012

«Ubuntu"



Som jeg tidligere har skrevet litt om så er det et utrolig fascinerende samhold blant de som bor her i slummen. Som et resultat av at det er så mange arbeidsledige her, så har det blitt dannet forskjellige «gjenger» i område. Gjenger som konkurrerer mot hverandre når det kommer til salg av alkohol og narkotika, menneskeslossing(Fight Club gone bad), og hundekamper(noe som er en stor greie her). Den største og mest fryktede gjengen heter The Americans, og derfor har noen områder innenfor slummen blitt oppkalt etter New York, New Orleans og Chicago. Ironisk nok er det verst å bo i Chicago. Sist uke var det en gjeng som kom for å slåss med en annen gjeng her rett utenfor Butterfly House(som egentlig er et ganske rolig område). Men da det viste seg at den ene gjengen bare gikk etter én mann som bor her nede i gata, gikk hele situasjonen fra å være ganske scary(da jeg sto å så på det som skjedde fra innsida av porten på Butterfly House), til å bli noe veldig beundringsverdig. Hele gata kom ut fra husene sine og det ble danna en diger folkemengde av mennesker i alle aldre som faktisk jagde gjengen ut av Fairyland.
Det er så fantastisk og samtidig utrolig forvirrende å se hvordan ting fungerer her. Her er det en kultur hvor de eldre har siste ord i at som skjer og hvor de flytter inn og blir tatt vare på av sine barn og barnebarn når de blir gammel. Her er det ikke snakk om at du håndhilser med folk når du møter de for siste gang, men man klemmer, kysser og danser når man introduseres. Det lille folk har av mat, vann og klær blir fordelt mellom venner, og de små samfunnene som har vokst fram overalt er som en diger familie som tar vare på hverandre. Hvis du blir syk, så kan du banne på at gata legger en plan for hvem som kommer med mat hver dag, og hvem som kommer å steller og passer på deg. Så hvis jeg noen gang skulle bli syk, så vet jeg hvor jeg vil bo.
Men «ubuntu» har også en annen side ved seg. Når man er «en for alle og alle for en», står man sammen i tykt og tynt, noe som også gjør det veldig vanskelig å komme seg ut av slike samfunn. Med mindre du gjør noe du ikke skulle ha gjort, sånn som å ha sex før ekteskap eller å stjele fra dine egne. Hvis dette skjer, så er du fullstendig ekskludert, og du har ingenting du skulle ha sagt.


Så man kan virkelig beundre måten folk tar vare på hverandre her, spesielt når en kommer fra Norge hvor det er en helt annen kultur for dette og der selvstendighet betyr at du er sterk. Men samtidig så er det nødvendigvis ikke så bra at det ikke er like stort rom for at individer dyrkes i disse samfunnene. Men det er ingen tvil om at vi nordmenn har noe å lære av sør-afrikanerne når det kommer til sikkerhet og nestekjærlighet!

Alle ansatte ved Drakenstein Palliative Hospice.






Hilsen Julie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar